rebecca.no
Anna i Bobleverdenen - en fortelling av Rebecca Wolsdal
Ingen forstår Anna. Ikke helsesøsteren på skolen, ikke den kjente psykiateren og i hvert fall ikke mamma.
Dessuten er pappa død - på bursdagen hennes. Han ville ikke leve lenger.
Så begynner Anna å høre stemmer og virkeligheten endrer seg.
Det å skrive er en prosess. En tilstand der man har tilgang på en kraft som er større enn seg selv.
Slik oppleves det for meg når jeg etterhvert begynte å skrive Anna i Bobleverdenen.
Først kom ideen, engang hjemme i Oslo for noen år siden. Jeg så for meg en bobleverden med lysvesen og alien, og det jeg da trodde var en barnebok. Det begynte ikke å bli en historie før jeg mistet jobben og Paolo og jeg ble alene i hytta ved havet, Calhau, Cabo Verde.
Han skulle gå ett år på skole her og jeg skulle passe han og jobbe med musikk.
Hver kveld ved leggetid leste jeg for Paolo, og der tok jeg motet til meg og spurte Paolo om han ville høre historien om Anna, som da var som noen bruddstykker i hodet.
Sånn begynte det. Paolo begynte å kalle karakterene ved navn, og jeg tok notater og begynte å skrive. Så gjorde samboeren min det slutt via email og den ene karakteren endret seg. Datteren min Line, kom på besøk i julen 2016. Hun har aldri vært særlig positiv til syngingen og overasket meg stort da hun sa, etter at hun hadde lest de fire første kapitlene, du MÅ skrive denne boken mamma. Lov meg det!
Paolo dro hjem sammen med sin mor i januar 2016.
Jeg kjente på hvor utrolig inspirerende disse naturomgivelsene er for meg og kjente samtidig at jeg måtte ta et valg.
1.Sjanse - januar 2016
Status:
Jeg har ingen inntekt. Ingen sted å bo lenger i Norge. Ingen jobb der og jeg fyller 50 i år
Her har jeg tak over hodet/et hjem og det er veldig mye billigere å bo her.
Dessuten har jeg troen både på musikken og på boken, samt føler meg heldig.
Kjenner jeg på angst? Kanskje i et kort glimt - akkurat i det jeg tar sjansen på å fortsette å bo her alene - og leve på sparepengene (huspengene) Jeg har lovet datteren min å skrive boken.
Jeg bestemte meg for å bli igjen her og fortsette den kreative reisen jeg allerede var i.
Jeg tok sjansen.
Hør utdrag her
Jeg forteller historien om Anna som vokser opp med mamma og pappa i en verden der alle lever i hver sin boble.
Samtidig i en annen verden er alle lysvesener, og de følger nøye med Anna i Bobleverdenen.
Samtidig lever Alien i sin paralellverden. Menneskene i bobler og Aliens er to testverdener der man i felleskap skal finne ut av hva som er mulig.
Menneskene trenger hjelp og Anna skal redde verdenen i bobler.
Vi følger hennes utvikling fra å være i boble til å bli tilstede, eller gal, som noen i vil si.
Det å leve i slike omstendigheter alene, gjør noe med alle mennesker.
For meg har det gjort at jeg er roligere inne i meg slik at jeg evner å høre etter, til å se det som er små scener, setninger, karakterer som flakker forbi mens jeg feier, eller lager mat. Som blir til denne historien som vokser, ikke fra begynnelse til slutt, men som setninger som fortsetter, eller som karakterer som endrer seg.
Den samme roen og freden gjør at jeg kjenner på denne prosessen, denne tilstanden det er det å skrive en bok.
Det å ikke vite hvordan boken ender eller når. Det å ikke vite om noen vil lese den.
Det å ikke vite hvorfor du skriver den. Men at du MÅ skrive den.
Noen ganger kan jeg fange den kreative flyten, rettere sagt, jeg lar meg fange av den,
og bare er, skaper og kreer.
Våren kom og jeg fant et nytt skrivested.
På kafeen Morabeza i Mindelo tok jeg livet av Joe Finsimana og følte en dag for å unnskylde meg til nabodamen. Hun så nysgjerrig på meg da jeg snufset. En av karakterene i boken min er i ferd med å dø, svarte jeg.
Jeg føler meg overaskende følsom for disse karakterene som har dukket opp etterhvert.
I samme periode fikk jeg etterhvert jobb som sanglærer ved musikkskolen i Mindelo.
Samtidig ble jeg invitert til å synge sammen med de proffe på Mindelo Summer Jazz festival.
Jeg fikk på ny troen på at det var riktig avgjørelse det å fortsette å bo her. Ting begynte å gå seg til.
Jeg hadde tre undervsningsdager i uken og tjente 1.200 kr i mnd. Lavbudsjett er 3500,-
Jeg fortsatte å supportere meg selv fra sparepengene.
Paolo savnet Cabo Verde og bestemor savnet han, så han tok sommerferien sin her.
På ny satt vi ved sengekanten, mens vi hørte bølgene bryte utenfor, og snakket om Anna i Bobleverdenen og jeg skjønte at jeg måtte få opp skrivefarten for historien begynte å vokse.
2. Sjanse - August 2016
Status:
Jeg har begynt å tjene penger og får flere studenter hver uke.
5 aug debuterte jeg på den proffe scenen og folk liker det godt. Det lover godt.
Jeg har akkurat fyllt 50 år og har en god følelse, men det minker veldig på spare/huskontoen.
Jeg har fremdeles ikke noe sted å bo i Norge, men jeg er i dialog om å jobbe som innleser av lydbøker, noe jeg kan gjøre herifra. Det er veldig attraktivt, og beskjeden er at det er tidligst oppdrag i november. Jeg bestemmer meg for å ta sjansen, og skriver mer på boken enn noensinne før.
Jeg føler meg svært modig nå. Og spesielt da jeg innså at nå har jeg ikke penger til billett hjem til Norge.
Status pr oktober 2016 er at jeg har 1800 kr igjen å leve for før det er slutt på pengene.
Skolen har gått tom for penger og har ikke betalt meg for de siste to månedene.
Jeg bor i huset som jeg nesten har betalt ned.
Restsummen som har stått på konto, er brukt opp og jeg skriver på Anna i Bobleverdenen. Fordi jeg har troen på at den skal skrives og bli slik den blir, når den er klar.
Det er mulig det bli en trilogi.
Anna og Aliens. Anna i Lysverdenen.
Vi vet ikke om fremtiden, men de valgene vi tar i dag påvirker morgendagen.
Når det er sagt. Penger endrer lite.
Mennesker endrer alt!
Denne prosessen jeg er i, endrer meg. Boken endrer meg.
Jeg har troen på at den kan endre leseren også, at du ser et nytt perspektiv.
Jeg tenker ikke på morgendagen men gjør det beste ut av nået og fortsetter å ta sjanser, og jeg føler meg fortsatt veldig heldig.
Jeg håper at jeg fortsatt har til mat på bordet i neste måned også, og en billett til Norge når manus er ferdig.
Soundcheck
Rebecca - har troen
God morgen - hver morgen
Paolo på sommerferie
Siste sjanse?
Vil du hjelpe?
Paolo på sommerferie
Status:
Jeg har blitt sponset og Anna i Bobleverdenen går mot slutten.
Mitt ene og fulle fokus nå er på boken og mens vinden rufser og havet bromler så nyter jeg freden og roen i hagen og inspirasjonen strømmer.
Jeg skriver på de to siste kapitlene og ser manus ferdig i mars/april og er uendelig takknemlig for at jeg får anledning til å fullføre Anna i Bobleverdenen, at jeg får denne fantastiske erfaringen det å være i en skriveprosess. Det er ren magi!
Jeg har noen som leser det jeg har skrevet hittil og de gir meg tilbakemelding og alle har troen på utgivelse og gleder seg.
Jeg bare er, og føler karakterene på kroppen, og skriver videre til jeg er ferdig.
Ny sjanse Februar 2017
Jeg har ikke avtale med noe forlag og publisering ennå.
Er du forlag, redaktør eller andre som har tro på prosjektet, please ta kontakt.
Har du spørsmål, vil du lese utdrag?
send meg epost rebecca.wolsdal@gmail.com
Vil du/kan du sponse: DNB 1644.01.33170
