
Nature provides
”Du MÅ dra til India”, har flere sagt med innlevelse til meg i flere år. Innerst inne har jeg alltid visst at jeg skal dit – eller har jeg kanskje allerede vært der før?
Jeg har siden jeg var en ung jente kjent på kreftene i naturen og spesielt etter at jeg begynte med yoga. Likevel var jeg ikke forberedt på hva som kom til å møte meg da jeg spontant meldte meg på et Vipassana meditasjonskurs i Dehradun – nord i India.
Alt er endret etter det. Det er som en ny begynnelse – en ny start.
I ti dager gikk jeg i lære etter S.N Goenka der man lærer å kontrollere tankene sin – å stillne sinnet.
Å forene kropp og sjel i takt med naturen.

Min India-opplevelse
”The change has started” sa jeg plutselig høyt
Jeg satt alene med solnedgangen på stranden i Goa -
bildet du ser i bakgrunnen her - og hørte på vinden og bølgene.
The change has already started.
Change has happened.
Jeg så ut mot horisonten en lang stund.
If you have taken the first step
There is no turning back.
It’s changing.
There’s a change coming.
It is the law of nature
It’s the forces of the nature
And it’s the soul ...
… being released.
Disse ordene kom til meg og jeg fortsatte å holde meg åpen og tankefri som jeg nettopp hadde lært.
Jeg kjente etter hvert på en slags melodi som ville ut.
Det begynte som svak nynning av 7- 8 toner som blendet seg inn i lyden av bølger og vind, og det gjentok seg i et mønster
som flyttet seg nesten umerkelig oppover noen kvarttoner til det med ett hørtes helt riktig ut .
Jeg fortsatte med den ledete nynningen og så kom ordene: Nature provides what you need
Det var akkurat som om jeg hadde hørt den før og jeg sang videre:
Nature provides what you need – not what you want. Og akkurat da ble jeg oppmerksom på skrittene i sanden som nærmet seg.
Jeg så opp og tenkte: Å nei, ikke enda en selger. Han kan komme til å forstyrre den magiske stemningen her.
Men akkurat da var det som han enset noe, og forsatte i en bue bort fra meg, og bare bølger, sang, og vind kunne høres.
Solen var nesten smeltet i havet og jeg fortsatte å synge. Nature provides what you need, og umerkelig forsvant ordene.
Tonene beveget seg i et par kvarttoner lysere og sangen skled over i en slags myk kalling eller lokking - uten ord - til det ble helt mørkt.
Min utviklingsreise startet noen uker tidligere da jeg dro spontant fra Norge til nord i India og ble med på et 10 dager Vipassana kurs.
Der leverte jeg fra meg mobil, pass, penger og det jeg hadde - bortsett fra klær - og sammen med ca 60 andre fra hele verden lærte vi dette fantastiske verktøyet i stillhet uten øyenkontakt - uten annen forstyrelse enn fra oss selv.
11,5 timer meditasjon daglig med to enkle måltider og ikke lov til å snakke eller ha annen kontakt med de andre.
Det forandret alt.
Da kurset var over dro jeg til byen Risikesj der min kjære holdt yogakurs, og etter en natt sammen med han (han var syk), dro jeg spontant mot solen i Goa.
Det var der jeg virkelig kjente på de første konsekvensene etter Vipassana - verktøyet jeg nettopp hadde fått.
Med vid åpen hjertechackra ble det sterke møter med både mennesker og natur. Så sterke møter at selv mange år senere lærer jeg fortsatt.
Intuitivt tok jeg av meg skoene da jeg kom til India og bare timer etter begynte det nærmest å brenne under føttene mine - på en god måte.
Jeg kjente på veldig sterk energi fra den indiske jorden og ble betatt, ydmyk og forandret.
Jeg kjente på kjærligheten og jeg skjønte der at kjærligheten ER naturen.
Naturen er kjærlighet. Alt - er naturen og kjærlighet, og jeg ble en del av Altet.
Jeg lærte at jeg kan kommunisere med naturen og Altet - og har kjent at jeg heldigvis kan det også etter at jeg forlot India.
Jeg ble ydmyk i India. Jeg ble så ydmyk i India at hjertet åpnet seg.
Det lar seg heldigvis å holde det åpent her i Oslo, Norge også, men det er langt vanskeligere.
Her er det tomhet, overfladiskhet og forstyrrelser og med et åpent hjerte kan man føle for å måtte beskytte seg.
Jeg lærte i India at det ikke er farlig å åpne hjertet - at naturen og hjertet healer et sårt hjerte -
at man MÅ ha et åpent hjerte for å kunne connecte med naturen.
Og det ble underlig magisk!
Jeg flyttet på en stjerne, jeg fikk havet til å reise seg og det lynte i horisonten.
Jeg møtte mennesker jeg tror var engler og jeg kommuniserte uten å åpne munnen - uten å kunne språket.
Jeg ble kjent med Shiva i India og jeg fikk en ny start.
Jeg opplevde magiske ting og ble enda mer ydmyk.
Jeg lærte å nyte øyeblikket. Å være i nået.
Her hjemme er det fortsatt det som er det viktigste – å være tilstede NÅ – uten å agere automatisk på tanker og følelser som kommer.
Boken: "En ny jord", av Eckard Tolle hjalp meg å se mitt EGO - min sabotør og jeg ser på verden med nye øyne - i et annet lys.
Det stemmer det jeg fikk der på stranden i Goa – Nature provides