Vel, jeg visste i alle fall at Calhau var det riktige stedet og jeg kom i kontakt med en mann som hadde tomt til salgs der. Tomten var bare 70 kvm, men jeg kunne bygge to og en halv etg. etter hvert som jeg sparte opp penger. Det lå ikke så nærme sjøen og var inneklemt i mellom to andre tomter, men jeg var henrykt likevel. Nå skulle drømmen oppfylles. Vi dro hjem men jeg hadde opprettet bankkonto der og satte over mine sparepenger da jeg kom hjem. Tomten jeg skulle få kjøpe kostet 500 tusen ESC – ca 39 000 NOK. Yuhu! Jeg hadde pengene klart og ventet bare på det korrekte dokumentet for tomten. Jeg var da ikke kjent med tidsgangen på Kapp Verde – No stress - men skjønte snart at det ville ta tid. Jeg purret og maste via email, men med språkvansker var kommunikasjonen så som så. Derfor dro jeg for 9 dager i april 2008 - kun for å ordne tomtepapiret. Jeg betalte for fortgang, men papiret var likevel ikke klart da jeg måtte dra tilbake til Norge. Men den lille tilbaketuren gjorde meg enda mer sikker på at det ER meningen og jeg fikk samtidig lært meg en del kreol.

I oktober samme år dro vi tilbake for å nyte mer og denne gangen skulle vi være der en hel måned - Line og venninnen Tanja, jeg og Paolo på 1 ½. Vi bodde hos Loutcha som har et hotell midt i byen MIndelo. Loutcha er i slekt med Paolo og har den beste restauranten på øya også, og der blir vi alltid godt mottatt.

Line ble godt kjent med noen av de lokale og bestemte at hun og Paolo skulle være igjen en måned ekstra. Nest siste dagen av mitt opphold hadde en av jentene i familien til Paolo 18-års-bursdag og hun fikk låne huset til sin bestemor Rosalina i en natt siden festen skulle holdes der. Jeg skulle være barnevakt. Den natten sov Paolo og jeg i huset mens ungdommene sov på stranden. Midt på natten våknet jeg av følelsen at noen var i rommet. Jeg kjente et tydelig nærvær av noen men så ingen. Så kjente jeg at noe berørte meg, men jeg ble ikke redd. Paolo som lå ved siden av meg snudde på seg i samme øyeblikk men sov videre. Da var det som en tanke slo ned i meg. Det er dette huset vi skal ha og det er meningen at Paolo skal det i fremtiden. Jeg ble ikke kvitt tanken neste dag og snakket med bursdagsbarnet. Hun fortalte at Rosalina hadde svært dårlig råd. Hun hadde fått penger i alle år fra en fabrikk etter mannen sin men den var nedlagt og det sto svært dårlig til med henne både helsemessig og økonomisk. Vi dro og snakket med henne. Jeg sa til henne at om hun kunne love å selge huset til meg, senere, kunne jeg begynne å betale på det med en gang. Jeg spurte hvor mye hun trengte i måneden, og vi ble enige at jeg skulle betale henne 50 tusen esc, ca 3600 og hun gråt av glede. En time før flyet mitt gikk, skrev vi under på kontrakten med advokat til stede. Jeg var så utrolig lykkelig på vei hjem. Hun fikk økonomisk hjelp og jeg et hus i fremtiden. 03.11.2008 – rett etter at jeg kom hjem, betalte jeg første avdrag. Det var i den tiden det skjedde så mye i livet mitt da pappa døde og jeg møtte min store kjærlighet.

Gaute og jeg dro for første gang sammen til KV i juni 2009 – et halvt år etter at jeg hadde signet promise to sale- kontrakten.  De første nettene sov vi hos Loutcha men så fikk vi feid og ryddet såpass at vi kunne bo i huset. Gaute falt pladask og så potensiale for å ha yoga-retreat der og jeg fortsatte å betale månedlige avdrag på drømmen.