Jeg kjente på forhånd at jeg skulle møte min drømmemann uten at jeg ante noe om han – trodde jeg.

Ja, jeg valgte å være åpen etter at jeg mediterte og skjønte at jeg skulle møte en mann. Lite ante jeg at jeg faktisk visste litt om han fra før.
Jeg hadde faktisk hørt masse om han to år tidligere. En venninne av en kompis av meg satt en sommer og fortalte om det vanskelige forholdet hun var i.  Jeg lyttet og gav tilbakemeldinger om at det kanskje var misforståelser og mangel på kommunikasjon dem i mellom, ja siden jeg følte at jeg forsto han ut i fra det hun fortalte. Ja, jeg måtte arrestere meg selv da jeg plutselig tenkte tanken: HAN må jeg møte! Slikt er jo ikke lov og jeg tenkte ikke mer på han da.
Da jeg var der ”på visningen”  to år senere og han fortalte litt om seg selv slo det meg at han måtte være kjæresten til hun jeg hadde snakket med. Jeg spurte han, men han sa at de nå bare var venner, og hjertet mitt gjorde et hopp.

Da jeg hadde vært der i flere timer, samt spist middag sammen med han og datteren og skulle gå, sa han: Skal vi ta en kaffe en dag?

En uke senere ringte han og vi hadde vår første date. Deretter gikk det så fort fremover at jeg kjente på alt mulig av følelser, men jeg bestemte meg for å bare holde meg åpen og ta EN dag om gangen.
Etter tre måneder flyttet vi sammen og det er fem år siden nå.

Joda, vi krangler inne i mellom men vi er begge innstilt på at vi vil være sammen og derfor jobber vi konstant med forholdet vårt.

Vi har ikke TV og benytter heller kveldene til å snakke sammen noe som gjør at jeg forelsker meg på nytt i han gang på gang.

Han er også flink til å invitere meg ut og prioritere tid med meg selv i hektiske tider.

Jeg kjenner at vi var ment å treffe hverandre og jeg takker naturen for det. Det er Gaute som åpnet mitt syn på naturen. Sirkelen er sluttet.